Hvis man enkelt skal forklare hva et klimaavtrykk er, kan man si at det er det samlede antall klimagasser som menneskelig aktivitet står for. Dette klimaavtrykket er et sentralt mål på hvor stor klimapåvirkning en aktivitet, et produkt eller en bedrift har.  

Bedrifter er i økende grad nødt til å kartlegge og redusere sitt klimaavtrykk på grunn av regulatorisk press og kundekrav. I denne artikkelen får du en konkret handlingsplan for hvordan din virksomhet kan omstille seg i tråd med det grønne skiftet.  

I denne artikkelen kan du lese om: 

• Hva klimaavtrykk er og hvordan det skiller seg fra karbonavtrykk
• Hvor stort klimaavtrykk industrien står for i dag
• Hvorfor en industribedrift bør kartlegge og redusere klimaavtrykket sitt
• En steg-for-steg-guide til hvordan du rigger virksomheten din for fremtiden 

Hva er klimaavtrykk? 

Med klimaavtrykk menes den totale mengden klimagasser eller CO₂ som direkte eller indirekte slipper ut i atmosfæren på grunn av menneskelig aktivitet. I praksis bruker man gjerne klimaavtrykk som et verktøy for å beregne CO₂ -utslipp og gjennomføre et klimaregnskap. Man beregner vanligvis klimaavtrykk som antall tonn CO₂-ekvivalenter, som fungerer som en håndgripelig enhet i regnestykket. Enheten tilsvarer den effekten et tonn CO₂ har på den globale oppvarmingen over en gitt periode, vanligvis 100 år. 

Klimaavtrykk i tre nivåer – slik måler man fotavtrykket 

Greenhouse Gas Protocol (GHG-protokollen) fungerer som standarden blant store virksomheter som beregner sitt klimaavtrykk. I denne standarden opererer man med tre kategorier for utslipp:  

• Scope 1 (direkte utslipp): Utslipp fra egne industriprosesser, f.eks. bruk av kjøretøy eller kjemiske prosesser. 
• Scope 2 (indirekte utslipp): Utslipp som stammer fra eget forbruk av f.eks. elektrisitet eller fjernvarme.
• Scope 3 (andre indirekte utslipp): Utslipp fra råvarer, transport og avfallsbehandling i verdikjeden. 

Les også: Er bedriften din i gang med energiomstilling? Vi forklarer  

Klimaavtrykk vs. karbonavtrykk – hva er forskjellen? 

Forskjellen mellom klimaavtrykk og karbonavtrykk er at karbonavtrykket (antall CO₂) kun måler utslippet av klimagassene, mens klimaavtrykk brukes som et bredere begrep som omfatter energi, ressurser og forbruk.  

Hvor stort er klimaavtrykket til norske bedrifter og industri? 

I 2025 ble Norges samlede klimagassutslipp beregnet til 44,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Bryter man ned utslippet på kilde, står olje- og gassutvinning for 10,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, mens industri og bergverk står for 10,7 millioner tonn. Med andre ord står industrien for en betydelig andel av det norske klimaavtrykket. 

Industribedrifter har store utslipp knyttet til energibruk, damp, varme og forbrenning. Dette gir et betydelig, men ofte usynlig energitap dersom dampsystemer ikke er optimalisert – nettopp fordi damp og varme er direkte energiintensivt, og dermed også en stor kilde til CO₂-utslipp. 

Her kan du lese mer om CO₂-utslipp i Norge 

Hvorfor bør bedriften kartlegge og redusere klimaavtrykket? 

Det er flere grunner til at norske industribedrifter bør prioritere å kartlegge og redusere klimaavtrykket sitt – fra regulatoriske krav og kundeforventninger til rene bedriftsøkonomiske besparelser. 

Regulatorisk trykk 

Selv om Norge ikke er medlem av EU, er vi regulatorisk forpliktet til å etterleve store deler av EU-regelverket gjennom EØS-avtalen. Dette inkluderer blant annet EU-direktivet Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk drift.   

Les mer om regler for bærekraftig drift i Norge 

Kundekrav 

Det er økende krav fra særlig B2B-kunder i verdikjeder som selv rapporterer på Scope 3, om leverandørers klimaavtrykk. Dette drives av CSRD-rapporteringsplikten, som treffer store selskaper og dermed presses videre til underleverandører. 

Kostnadsbesparelser 

Å redusere klimaavtrykket handler ikke bare om regelverk og omdømme – det er også god økonomi. Heinz’ fabrikk i Wigan reduserte energiforbruket med over 4% på tre år etter en kondenspottegjennomgang, noe som tilsvarte 200 tonn CO₂ spart i året (se eksempel under). Tilsvarende tiltak i norske industribedrifter kan gi både lavere energiregning og et mindre klimaavtrykk – ofte med kort tilbakebetalingstid. 

Eksempel: Hvordan energiforbruk til damp direkte oversettes til et tallfestet klimaavtrykk 

Heinz’ fabrikk i Wigan – Europas største matvarefabrikk – genererer opptil 140 tonn damp i timen for å holde produksjonslinjene i gang. Etter en gjennomgang av anleggets kondenspotter kunne Heinz redusere energiforbruket med over 4% i løpet av tre år, noe som tilsvarer en reduksjon i CO₂-utslipp på 200 tonn per år. Dette illustrerer hvordan energiforbruk til damp i en produksjonsprosess kan omregnes direkte til et målbart klimaavtrykk – og hvor mye som står på spill når systemet ikke er optimalisert. 

Les hele kundecasen om Heinz her

Slik reduserer du klimaavtrykket i bedriften – konkrete tiltak 

Det finnes flere konkrete grep en industribedrift kan ta for å redusere klimaavtrykket sitt – fra kartlegging av dagens energiforbruk til konkrete tekniske tiltak i dampanlegget. Under går vi gjennom de viktigste. 

Kartlegge dagens energiforbruk 

En energi audit gir deg full oversikt over energiforbruket i anlegget ditt, og er første steg i enhver energiomstilling. Spirax Sarcos eksperter gjennomfører en grundig kartlegging av dampsystemet ditt og identifiserer konkret hvor potensialet for besparelser ligger. 

Gjenbruke kondensat og damp   

I dampsystemer er de vanligste tapskildene dårlig isolerte rør, defekte kondenspotter som slipper ut damp i stedet for kun kondensat, og ubemerkede damplekkasjer. Kondenspotten fungerer som en automatisk ventil: den slipper ut kondensat (brukt vann) og luft, men stenger umiddelbart når verdifull damp prøver å slippe gjennom.  

Svikter en kondenspotte og blir stående åpen, blåses dyrebar termisk energi rett ut – noe som gir økte driftskostnader. Regelmessig kontroll og vedlikehold av kondenspotter er derfor et av de mest effektive ENØK-tiltakene en industribedrift kan gjøre. Med 100 eller flere kondenspotter i et typisk dampanlegg kan uoppdaget vedlikeholdsbehov representere flere hundre tusen kroner i tapt energi årlig.

Fikse og erstatte ineffektive varmevekslere  

Utdaterte eller underdimensjonerte varmevekslere fører til unødvendig energitap i produksjonsprosessen. Løsningen kan være å bytte ut utdaterte kondenspotter, installere varmevekslere for varmegjenvinning, eller sette inn kondensatgjenvinning – ofte med kort tilbakebetalingstid.  

En matforedlingsbedrift hadde hyppige feil på varmeveksleren sin, noe som ga risiko for kondensatforurensning og energitap. Ved å installere et system for overvåking og gjenvinning av kondensat oppdaget de raskt problemer, beskyttet utstyret sitt og oppnådde årlige besparelser på 1 000 GJ energi, 59 tonn CO₂ og 1 775 m³ vann. 

Ta i bruk banebrytende dampteknologi 

Steam Infusion er en teknologi som injiserer damp direkte inn i produktet, i stedet for å varme det opp indirekte via en tradisjonell kokegryte. Dette gir raskere og mer energieffektiv oppvarming. 

Forskning fra National Center for Food Manufacturing ved University of Lincoln viser at Steam Infusion kan redusere energibruken med 17% per batch sammenlignet med konvensjonelle kokegryter, og sparer 9 tonn klimagassutslipp per gryte hvert år. Teknologien er særlig relevant for mat- og drikkeindustrien, som ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) står for en tredjedel av verdens klimagassutslipp. 

Overvåke kondenspotter  

Kontinuerlig overvåking gjør det mulig å oppdage nye avvik før de blir kostbare, og å bekrefte at tiltakene faktisk gir den besparelsen dere forventet. Med digitale løsninger kan du følge energiforbruk og prosessdata i sanntid, og få varsling så snart noe avviker fra normalen. 

La oss kartlegge mulighetene i ditt anlegg  

Vet du hva dampanlegget ditt faktisk koster deg hvert år? Våre eksperter gjennomfører en uforpliktende kartlegging av anlegget ditt og identifiserer konkrete tiltak som reduserer kostnader – både på kort og lang sikt. 

Få en audit av ditt dampsystem  

Utforsk emnet  

Energirådgivning for industrien
Energieffektivisering er nøkkelen til bærekraftig vekst
Hva er ENØK-tiltak? 
Energieffektive bygg: De beste tipsene for din bedrift 
Audit og rådgivning fra Spirax Sarco: Hva innebærer dette?  

Ofte stilte spørsmål  

Hva er klimaavtrykk enkelt forklart? 

Klimaavtrykk er den totale mengden klimagasser en aktivitet, et produkt eller en bedrift står for, målt i tonn CO₂-ekvivalenter. 

Hva er forskjellen på klimaavtrykk og karbonavtrykk (CO₂)-avtrykk? 

Karbonavtrykk måler kun utslipp av CO₂, mens klimaavtrykk er et bredere begrep som også omfatter energi, ressurser og forbruk. 

Hvor stort klimaavtrykk har folk i Norge? 

I 2023 ble Norges CO₂-utslipp per innbygger estimert til 7,1 tonn, sammenlignet med et globalt gjennomsnitt på 4,7 tonn. Merk at dette tallet strengt tatt måler karbonavtrykk (CO₂), ikke det bredere klimaavtrykk-begrepet. 

Hva gir størst klimaavtrykk i en bedrift? 

I norsk industri er energibruk, damp, varme og forbrenning blant de største kildene til klimagassutslipp. Industri og bergverk sto for 10,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023. 

Hvordan kan min bedrift redusere klimaavtrykket sitt? 

Gjennom tiltak som energikartlegging (energi audit), gjenbruk av kondensat og damp, oppgradering av varmevekslere, Steam Infusion og trådløs overvåking av kondenspotter kan industribedrifter redusere både energiforbruk og klimaavtrykk betydelig. 

Kilder:  

Greenpeace: CO₂-utslipp i Norge: Alt du trenger å vite om norske utslipp 
Statistisk sentralbyrå: Utslipp til luft  
Store norske leksikon: klimaavtrykk