Man kan ikke oppnå en grønn omstilling uten å snakke om en energiomstilling, og i denne prosessen kan bedrifter bidra med store krefter for å ta del av det grønne skiftet. I denne guiden deler Jon Wøllo Spirax Sarco en steg-for-steg-guide til hvordan man gjør en omstilling av energiressurser i en virksomhet.
I denne artikkelen kan du lese om:
Det grønne skiftet er en omstilling av alle deler av samfunnet mot en mer bærekraftig og forsvarlig bruk av ressurser. Dette inkluderer energi, økonomi, teknologi og produksjon. Alle områder må omstilles til å bli miljøvennlig og bærekraftig. Her handler det om å finne den riktige balansen mellom økonomisk vekst og grønne tiltak, slik at vi innfrir de behovene vi trenger uten at vi skader naturen.
Energiomstilling er en grunnleggende del av det grønne skiftet, der man er konsentrert om hvordan man kan endre energisystemene våre til å imøtekomme målsettingene og kravene som det grønne skiftet stiller.
Blant EUs tre hovedprinsipper for energiskiftet er fornybar elektrisitetsforsyning, et mer effektivt energiforbruk, og økt forsyningssikkerhet og rimelige priser for industri og forbrukere.
Det handler om å skifte fokus fra fossil energi til bruk av fornybare energikilder, i tillegg til å effektivisere energibruken vår. Energisektoren er svært miljøskadelig, og det er særlig de fossile energikildene olje, gass og kull som står for store utslipp. For å nå klimamålene er vi avhengig av å gjøre et grønt skifte, der omstillingen fra fossil energi til fornybare energikilder (sol, vind, vann og hydrogen) er avgjørende.
I 2020 var om lag halvparten av energien vi brukte i Norge fossil. Det vitner om at Norge, til tross for sitt rykte som et "grønt" land takket være vannkraften, fortsatt har en betydelig jobb å gjøre innen industri, transport og bygg. Energiomstilling handler derfor ikke bare om å bytte ut kraftkilder, men om å redusere det totale energibehovet gjennom smartere og mer effektiv drift.
Næringslivet er en av tre aktører som må bidra til og samarbeide om det grønne skiftet. Sammen med staten og privatpersoner, er det deres ansvar i å legge til rette for at man kan oppnå det definerte målet.
Slik fordeler ansvaret seg:
Staten: Lover/regler, skatter/avgifter, subsidier og offentlige anskaffelser.
Næringslivet: Produsentansvar, livsløpsvurderinger og sirkulær økonomi.
Privatpersoner: Forbrukermakt.
Samtidig er det verdt å merke seg at det grønne skiftet, herunder denne ansvarsfordelingen, ikke kan anses som en oppskrift. I stedet er det et reelt debattema der flere diskuterer balansen mellom grønn vekst og grønn nedvekst. Det er klart at det finnes uenigheter blant fagfolk, virksomhetsledere og interessenter i balansen mellom grønne tiltak og kostnadseffektive grep. Derfor er det viktig å vurdere egen bedrift og få hjelp av en partner som kan identifisere tiltak som tilfredsstiller de grønne tiltakene – både for planeten og for lommeboka.
Ifølge NVE er mange tiltak for energieffektivisering lønnsomme, men de blir likevel ikke gjennomført. Dette kan tyde på at mangel på tid, kompetanse eller oversikt over eget anlegg ofte står i veien for handling – ikke mangel på økonomisk gevinst. Nettopp derfor kan det være avgjørende å hente inn ekstern ekspertise som kan identifisere og kvantifisere potensialet, slik at beslutningen blir enklere å ta.
Trinn 1: Kartlegge energiforbruket i bedriften
Trinn 2: Identifisere hvor energitapet foregår
Trinn 3: Implementere de konkrete løsningene
Trinn 4: Overvåke situasjonen
Trinn 5: Dokumentere og rapportere
Trinn 6: Bygge kompetanse internt
Både det første og det andre hovedprinsippet for EUs energiomstilling er relevante her: å gjøre elektrisitetsforsyningen fornybar, og å redusere det totale energibehovet gjennom effektivisering. Det starter med å vite nøyaktig hvor energien din går i dag.
En energi audit gir deg full oversikt over energiforbruket i anlegget ditt, og er første steg i enhver energiomstilling. Spirax Sarcos eksperter gjennomfører en grundig kartlegging av dampsystemet ditt og identifiserer konkret hvor potensialet for besparelser ligger.
Når du har kartlagt forbruket, er neste steg å finne ut nøyaktig hvor energien går tapt. I dampsystemer er de vanligste tapskildene varmetap gjennom dårlig isolerte rør og komponenter, ineffektive eller defekte kondenspotter som slipper ut damp i stedet for kun kondensat, samt damplekkasjer som ofte går ubemerket over lang tid. Hver av disse kan representere betydelige, men usynlige kostnader år etter år.
I et dampanlegg er kondenspotten selve portvokteren for den termiske energien. Når dampen strømmer gjennom anlegget og avgir sin varmeenergi til prosessen, kondenserer den og blir til vann (kondensat).
Kondensatets oppgave er ferdig, og det må fjernes raskt fra systemet for å unngå skader og opprettholde effektiviteten. Men her oppstår utfordringen: Hvordan slipper man ut vannet uten å samtidig slippe ut den verdifulle dampen?
Det er her kondenspotten gjør sin kritiske jobb. Den fungerer som en automatisk ventil som åpner seg for å slippe ut kaldt og varmt vann (kondensat) og luft, men lukker seg umiddelbart når den varme dampen prøver å slippe gjennom.
Dersom en kondenspotte svikter og blir stående åpen, vil dyrebar damp og store mengder termisk energi blåse rett ut i ingenting. Dette fører til et enormt energitap og økte driftskostnader. Regelmessig kontroll og vedlikehold av kondenspotter er derfor et av de mest effektive ENØK-tiltakene en industribedrift kan gjøre.
Kostnaden ved manglende isikashib kan dessuten være betydelig: en enkelt uisolert kondenspotte kan tilsvare et energitap på rundt 2 400 kroner i året. Med 100 eller flere kondenspotter og ventiler i et typisk dampanlegg, kan et uoppdaget vedlikeholdsbehov derfor representere flere hundre tusen kroner i tapt energi årlig.
Basert på kartleggingen kan du prioritere tiltak etter hvor stor effekt de gir og hvor raskt de betaler seg tilbake. Et godt veikart tar hensyn til livssykluskostnader, ikke bare investeringskostnad, slik at løsningen gir mest mulig verdi over tid – enten det er å bytte ut utdaterte kondenspotter, installere varmevekslere for varmegjenvinning, eller sette inn kondensatgjenvinning.
Energieffektivisering alene er ikke nok til å dekke økende energibehov. Derfor må effektivisering kombineres med en gradvis overgang til fornybare energikilder og smartere styring av energiforbruket, slik at bedriften både reduserer forbruket og gjør resten av forbruket grønnere.
En matforedlingsbedrift hadde hyppige feil på varmeveksleren sin, noe som ga risiko for kondensatforurensning og energitap. Ved å installere et system for overvåking og gjenvinning av kondensat oppdaget de raskt problemer, beskyttet utstyret sitt og oppnådde årlige besparelser på 1 000 GJ energi, 59 tonn CO₂ og 1 775 m³ vann.
Energiomstilling er ikke et engangsprosjekt. Kontinuerlig overvåking gjør det mulig å oppdage nye avvik før de blir kostbare, og å bekrefte at tiltakene faktisk gir den besparelsen dere forventet. Med digitale løsninger kan du følge energiforbruk og prosessdata i sanntid, og få varsling så snart noe avviker fra normalen.
Etter hvert som tiltakene er på plass, er dokumentasjon avgjørende - både for å følge egen fremgang og for å møte nye regulatoriske krav. EUs energieffektivitetsdirektiv, som trådte i kraft i oktober 2023, har som mål å redusere EUs samlede energiforbruk med 11,7 % innen 2030, og stiller krav om at store bedrifter må gjennomføre regelmessige energikontroller og dokumentere sitt energiforbruk.
Teknologi og eksterne tiltak gir kun varige resultater dersom de ansatte forstår og følger opp løsningene i det daglige. Ved å investere i opplæring sikrer bedriften at kompetansen om energieffektiv drift blir en del av virksomhetens kultur, ikke noe som forsvinner når prosjektet er avsluttet.
Vet du hva dampanlegget ditt faktisk koster deg hvert år? Våre eksperter gjennomfører en uforpliktende kartlegging av anlegget ditt og identifiserer konkrete tiltak som reduserer kostnader – både på kort og lang sikt.
Få en audit av ditt dampsystem
Det grønne skiftet kaller vi den endringen av samfunnet og økonomien som er nødvendig for at vi skal leve mer miljøvennlig og bærekraftig.
EUs energieffektivitetsdirektiv stiller allerede krav til store bedrifter, og tidlig handling gir størst mulighet til å redusere kostnader før strengere krav trer i kraft.
DBB-ventiler: Spirax Sarco SafeblocTM er en løsning med en unik plassbesparende design som betyr raskere installasjon og færre flenser.
Vår nye Spira-trol™ Steam-Tight reguleringsventil kombinerer god regulering og stenging i henhold til stengeklasse VI i samme ventil.
Med økninger i energi priser og økt fokus på miljø, har det aldri vært viktigere eller mer lønnsomt å måle vannforbruket.
Nøyaktig kontroll for maksimal driftseffektivitet.
Termodynamiske kondenspotter kombinerer pålitelighet, enkelhet og effektivitet.
Kondenspotter med fast temperatur drenerer ut kondensat ved en forhåndsdefinert temperatur.