Optimalisering er ikke et valg:

Den bemerkelsesverdige veksten i fornybare energikilder er oppmuntrende. Det internasjonale energibyrået (IEA) har nylig funnet at verden vil legge til mer enn 5 500 gigawatt (GW) ny kapasitet innen 2030. Det nærmer seg tre ganger økningen mellom 2017 og 2023.

For enhver virksomhet som ønsker å redusere karbonutslippene fra sine termiske energiprosesser, kan det virke logisk å vente til elektrifisering av systemet blir en realistisk mulighet. Tross alt, hvis alt fungerer godt nå, kan det virke attraktivt å vente på en løsning som dekker alt.

Men veien mot bærekraft er ikke så enkel. All modellering som er gjort for å nå netto nullutslipp forutsetter at elektrifisering og energieffektivitet må fungere sammen for å nå målet.

Energieffektivitet har hovedrollen i det amerikanske energidepartementets veikart for avkarbonisering av industrien, som «... det mest kostnadseffektive alternativet for reduksjon av klimagassutslipp på kort sikt». Dette gjenspeiles i EUs artikkel 3, «Energy Efficiency First Principle» (EE1), som er et krav til alle medlemslandene (revidert energieffektiviseringsdirektiv (EED 2023)).

Du lurer kanskje på hvorfor det er et slikt fokus på effektivitet, kombinert med energisparing, og hvordan det påvirker netto nullforpliktelser.

Det enkle svaret er at det fungerer.

IEA understreker hvor viktig det er å handle nå når det gjelder effektivitet. Hvis du ser på grafen nedenfor, som er hentet fra Net Zero Roadmap, vil du se at energieffektivisering, kombinert med reduksjon av energibehovet, har potensial til å oppnå minst en fjerdedel av de totale kumulative reduksjonene av CO2-utslipp. Legg også merke til at dette er viktig både før og etter 2030, mens mesteparten av den gunstige elektrifiseringen skjer etter dette året.

Reduksjon av CO2-utslipp etter tiltak i NZE-scenarioet, 2022-2050 (IEA)

Det handler også om kumulative besparelser, ikke et sett med enten/eller-alternativer. Det er bare ved å strebe etter å optimalisere, styre og til slutt avkarbonisere at vi kan håpe på å nå det ønskede resultatet, en fremtid med null netto utslipp.

Dette diagrammet over de seks pilarene som trengs for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050, underbygger denne tilnærmingen og viser tydelig hvor viktig energieffektivisering og energisparing er, sammen med elektrifisering. Til sammen bidrar de med 45 % av den totale nødvendige reduksjonen av klimagasser.

Kilde: (venstre) Fraunhofer ISI (høyre) IRENA

Søylene mellom de to diagrammene er noe omplassert. På venstre side er energisparing og energieffektivitet prioritert, ettersom det allerede finnes muligheter for å utnytte disse. Disse vil bidra til å forsterke den senere effekten av fornybar energi (etter hvert som kapasiteten vokser) og elektrifisering (etter hvert som de fysiske konsekvensene av økt etterspørsel etter elektrisitet blir møtt) ved å gi muligheter for tilstrekkelig energiforsyning.

Det er en subtil, men viktig forskjell mellom det mye brukte begrepet «effektivitet» og vår vektlegging av «optimalisering» i bærekraftsarbeidet. Mens førstnevnte fokuserer på å oppnå det man ønsker uten å sløse med tid, materialer eller energi, innebærer optimalisering det ekstra trinnet som går ut på å gjøre en prosess så perfekt, funksjonell eller effektiv som mulig. I tillegg kommer en nyanse av kontinuerlig forbedring.

Ved å ha denne tilnærmingen til termiske energisystemer vil de være bedre rustet til å dra maksimal nytte av den siste utviklingen innen fornybar energiforsyning og potensiell elektrifisering.

Søylene mellom de to diagrammene er noe omplassert. På venstre side er energisparing og energieffektivitet prioritert, ettersom det allerede finnes muligheter for å utnytte disse. Disse vil bidra til å forsterke den senere effekten av fornybar energi (etter hvert som kapasiteten vokser) og elektrifisering (etter hvert som de fysiske konsekvensene av økt etterspørsel etter elektrisitet blir møtt) ved å gi muligheter for tilstrekkelig energiforsyning.

Det er en subtil, men viktig forskjell mellom det mye brukte begrepet «effektivitet» og vår vektlegging av «optimalisering» i bærekraftsarbeidet. Mens førstnevnte fokuserer på å oppnå det man ønsker uten å sløse med tid, materialer eller energi, innebærer optimalisering det ekstra trinnet som går ut på å gjøre en prosess så perfekt, funksjonell eller effektiv som mulig. I tillegg kommer en nyanse av kontinuerlig forbedring.

Ved å ha denne tilnærmingen til termiske energisystemer vil de være bedre rustet til å dra maksimal nytte av den siste utviklingen innen fornybar energiforsyning og potensiell elektrifisering.