Servere bærekraft

Å navigere seg gjennom denne bærekraftslabyrinten er ingen enkel oppgave, for en hvilken som helst bransje. Men næringsmiddelsektoren står ovenfor noen formidable utfordringer fremover Etter å ha kommet seg igjen etter de raske og alvorlige konsekvensene etter den globale pandemien, står industrien nå overfor stadig større og tøffere utfordringer. Mange av dem er helt utenfor deres kontroll, som økonomisk inflasjon, stigende energipriser og stadig mindre fortjenestemarginer som er årsaken til mange daglig bekymring.

Med stadig flere bedrifter som kjemper om de samme kundene har konkurransen aldri vært tøffere, mens behovet for å holde seg i forkant av stadig endrende kjøpsvaner og nye reguleringer og forskrifter, blir dilemmaet om hvor man skal gå videre bare vanskeligere og vanskeligere å løse.

Men til tross for det store antall baller i lufta sektoren prøver å sjonglere, er de fast bestemt på å holde på bærekraft som et nøkkelelement i deres fremtidsutvikling.

Bærekraftsinnsatsene til næringsmiddelindustrien

Når man ser på den globale næringskjeden som en helhet, blir kompleksiteten og omfanget av denne oppgaven meget tydelig. Industrien er ansvarlig for 690 Mt CO₂e¹ hvert år, eller rundt en tredjedel av de globale utslippene. Det er imidlertid et tall som tar med alt i betraktningen, alt fra landbruk til jordbrukspraksiser (for eksempel bruken av gjødsel), til pakking, transport og kjøling på utsalgsstedet (som i seg selv er en stor bidragsyter). Denne helhetlige oversikten over næringskjeden er kjernen i den europeiske "jord til bord"-strategien, som videre har ført til den Europeiske grønne avtalen.²

Ved å sette fokuset på næringsmiddelindustrien som lager sluttproduktene (kjent som "port til port"), er de ansvarlige for rundt 11 % av klimagassutslippene (GHG) i den totale næringskjeden. Dette varierer geografisk; 11 % i EU, rundt 1 % i India og 3 % i Kina. Selv om mesteparten av klimagassutslippene skjer enten "oppstrøms" (landbruk og husdyrhold) eller "nedstrøms" (distribusjon og detaljhandel), er dette fortsatt store mengder det er snakk om. Med 94 Mt CO₂e/år er det nesten like mye som de totale årlige utslippene i Belgia.

Hvorfor næringsmiddelindustrien tar dekarbonisering på alvor...

Du kan allerede nå se at sektoren ikke bare kan fokusere på en ting om gangen. Det er for mange variabler som har en innvirkning på helheten, og å gjøre det vil gjøre enhver virksomhet meget sårbar. Det er ingen tvil om at usikkerheten i den økonomiske sfæren, enten på grunn av inflasjon eller fra et rent kostnadsperspektiv, er en av de største bekymringene.

Men bekymringer er ikke det samme som prioriteringer. Selv på høyden av COVID-19-krisen satte lederne innen næringsmiddelindustrien bærekraft høyt på prioriteringslistene sine. I 2020 viste en undersøkelse at 67 % av beslutningstakerne innen næringsmiddelindustrien og landbruket mente at det ikke lenger bare var nok å "ikke gjøre noen skade". Oppfordringen var den at de skulle handle sammen for å kunne strekke seg enda lengre, og bevege seg videre mot et effektivt, regenerativt matvaresystem.³

Nyere undersøkelser har vist støtte for denne følelsen, med et flertall av aktørene i næringsmiddelindustrien som har bærekraft som sin hovedprioritet, tett etterfulgt av effektivitet/avfallsreduksjon og mattrygghet. Årsakene til dette stammer fra press fra en rekke kilder, først og fremst:

• forbrukere som nå forlanger mer bærekraftige produkter
• for å få et konkurransefortrinn, gjennom nye kunder eller kommersielle muligheter
• for å forbedre den økonomiske ytelsen (som følge av lavere energikostnader eller mindre produksjonsavfall)
• for å sørge for at driften er i samsvar med alle de nye forskriftene

Næringsmiddelindustrien spiller virkelig en avgjørende rolle. Det er den største produksjonsindustrien i Storbritannia, og bidrar mer til økonomien enn alle de andre produksjonssektorene, inkludert bil- og romfartsindustrien. I USA tilførte det i 2019 en verdi av 412 milliarder dollar til økonomien, noe som livnærte 1,7 millioner mennesker, og i EU sysselsetter det 4,6 millioner mennesker og genererer en omsetning på 1,1 billion euro og 230 milliarder euro i merverdi. Noe som gjør det en av de viktigste produksjonsindustriene på dette kontinentet.

Og til syvende og sist trenger vi denne industrien for å kunne overleve. De vet godt at de økende innvirkningene av klimaendringer betyr at de må reagere raskere enn de fleste andre. Grunnleggende problemer slik som tørke eller flom på feil tidspunkt er tilleggsvariabler industrien godt kunne klart seg uten. De vet godt, bedre enn de fleste andre bransjer, at de har en egeninteresse i å bidra til å trygge planetens fremtid.

Og hvorfor det ser som om effektivitet og bærekraft er to sider av samme mynt

I USA fremhever det nylig utarbeidede veikartet gjeldende dekarbonisering næringsmiddelindustrien som en stor mulighet for å redusere klimagassutslippene, siden de fleste andre næringer har et forventet oppsving i utslippene før de så går ned. Mangfoldet i industrien er en stor utfordring, men planen antyder at energieffektivitet er en blåkopi for endring: 

"Fordi varmtvann og damp er betydelige energiforbrukere og kilder for energitap i matforedlingsanlegg, er effektivitetsforbedringer i dampproduksjon en viktig og kritisk mulighet som må stå i fokus. DOE anslår at en typisk industriell dampvurdering kan vise til energibesparelser på 10–15 % per år"⁴ 

I hele Storbritannia runger ekkoene. Her, takket være dens eksepsjonelle termiske energikvaliteter, brukes damp til mange forskjellige prosesser. Nesten halvparten av matvaresektorens totale energibehov er å generere damp, vanligvis ved å installere en fyrkjele på hvert av produksjonsstedene. Behovet for damp er drevet av den nødvendige produksjonshastigheten og produktkvaliteten, så det er viktig å opprettholde den riktige mengden og kvaliteten på dampen for kunne imøtekomme mange forskjellige prosesser. Effektivitet er det første punktet å ta for seg når det gjelder bærekraft, og med det kommer de ekstra fordelene ved energisparing.

Når man tenker på alle de konkurransekravene til en næringsmiddelprodusent, gir dette én stor fordel ved at: 

"...å endre på varmegeneratoren ikke krever at man må modifisere på matvarehåndteringsutstyret eller produksjonslinjen"⁵ 

Denne tilnærmingen har også det øvrige Europa Det er energiforbruket som igjen er i fokus, og damp er fortsatt en kritisk komponent i næringsmiddelindustrien. Her gir en nylig studie fra Food Drink Europe⁶ flere pekepinner på veien videre fremover:

• Redusere varmebehovet: f.eks. ved bedre isolasjon, gjenvinning av energi fra dampkondensat, rengjøring på stedet uten varme
• Bruken av elektrisk varme: innføring av elektriske kjeler og/eller varmepumper for å redusere mengden varme som produseres med forbrenningsenheter
• Mer miljøvennlige forbrenningsenheter: ved å bruke renere drivstoff (grønt hydrogen, ammoniakk eller biobaserte restprodukter)
• Bruken av fornybar energi til oppvarming: der konsentrert solvarme (CSR) er det mest passende alternativet

Sette en standard

Det er ikke mange andre næringer som står overfor så mange hindringer når det gjelder bærekraftig fremgang som næringsmiddelindustrien gjør. Derfor er det så bemerkelsesverdig at de skiller seg ut som noen av de mest progressive på dette området. En nylig studie ga bedrifter i denne sektoren den høyeste poengsummen for deres "Miljø-tema", og de ligger rett bak byggebransjen, finans, juss og konsulentvirksomhet gjeldende deres total ytelse.⁷

Dette er et vitnesbyrd på deres besluttsomhet om å handle nå og om å optimalisere effektiviteten med de verktøyene de har tilgjengelig, og å ha en større visjon for å imøtekomme alle de kommende konkurranse kravene. Industrien har mange flere fjell å bestige, men de har erkjent at dette ikke er tiden for å stå stille. 

^{1 CO₂e – karbondioksidekvivalens tas ofte i bruk når man prøver å måle innvirkningen fra matverdikjeden. Den tar med problemer som arealbruk i beregningen, eller fakta som at ett tonn metan (f.eks. produsert av husdyrhold) tilsvarer 25 tonn CO₂e siden den har 25 ganger større potensiale for global oppvarming.
2 https://food.ec.europa.eu/horizontal-topics/farm-fork-strategy_en#Strategy
3 The Food Industry Is Leaning Into Sustainability | TNC (nature.org)
4 Industrial Decarbonization Roadmap (energy.gov)
5 https://www.fdf.org.uk/fdf/resources/publications/decarbonisation-of-heat-across-the-food-and-drink-manufacturing-sector/
6 https://www.fooddrinkeurope.eu/resource/decarbonising-the-food-and-drink-industry/
7 Food & Beverage Companies Must Target Procurement to Boost Sustainability Perform | EcoVadis}